Hva skal til for å kaste en toryleder?

Boris Johnson på talestolen i Parlamentet. FotoBoris Johnson unnskyldte igjen da han i Underhuset kom med sine kommentarer til rapporten om de mange festene i Downing Street under nedstegningen. Foto: UK Parliament/Jessica Taylor

Partygate ruller videre. Denne uka kom Sue Grays endelige rapport om de mange festene i Downing Street 10 under nedstengningen. Boris Johnson sier igjen unnskyld og opposisjonen krever igjen hans avgang.

Presset øker også fra hans egne, men det skal mye til før vi ser flyttebilen foran Downing Street 10. Det står ingen åpenbare arvtagere klare til å ta over. Og med et solid flertall i Underhuset, kan heller ikke opposisjonen gjøre noe med hans skjebne. Den ligger helt i hendene på hans partikolleger.

Og faren er ikke over for Boris Johnson. 23.juni venter to suppleringsvalg til Underhuset. Begge holdes i dag av de konservative. Taper de setene, og de konservative fortsetter å falle på meningsmålingene, kan det bli avgjørende for hvor mange av hans partifeller som leverer inn brev om mistillit mot Johnson.

Bevisst løgn?

En parlamentskomité gransker også om Johnson bevisst har løyet for Underhuset. Komitéen har ennå ikke startet sitt arbeid, så det kan ta tid før konklusjonen kommer. Kommer komitéen til at Johnson med vitende og vilje har feilinformert Underhuset, vil det i normale fall ha ført til at han må gå av.

Men er det noe vi har lært, er det at vi aldri skal ta noe for gitt når det gjelder Boris Johnson. Han overlevde jo til og med å bli den første statsminister i britisk historie som er blitt bøtelagt for å ha begått lovbrudd (bot for å ha brutt koronareglene).

Nå har det konservative partiet aldri vært nådige mot sine ledere, og det kan også Boris Johnson få erfare dersom partifellene ikke lenger ser på ham som en valgvinner.

54 brev

Å trekke seg frivillig er det ingen som tror Johnson kommer til å gjøre. Hva skal så til for å kaste ham? Her er reglene som gjelder i Det konservative partiet:

  • Et mistillitsforslag utløses når 15 prosent av den konservative parlamentsgruppa, det vil i dag si 54 representanter, uttrykker mistillit til partilederen gjennom et brev til lederen av den innflytelsesrike 1922-komitéen.
  • Komitéen består at partiets parlamentsmedlemmer fra de bakre benker, og møtes ukentlig når det er møter i Parlamentet.
  • Komitéen ledes i dag av Sir Graham Brady. Kun han vet hvor mange brev om mistillit som til enhver tid har kommet inn. Når grensen nås, blir det avstemning blant partiets parlamentsmedlemmer. En avstemning kan i så fall komme raskt. En avstemning om mistillit mot Boris Johnsons forgjenger Theresa May ble holdt ble holdt om kvelden, samme dag som det ble kjent at det hadde komme inn tilstrekkelig antall brev til 1922-komitéen. May overlevde avstemningen, men kom ut av den som en svært svekket statsminister.
  • Dersom det ikke blir flertall for mistillit, er Johnson ifølge dagens regler immun, det vil si at ingen kan utfordre ham de neste 12 månedene. (Det er diskusjon om å endre perioden til seks måneder). For å berge seg trenger Boris Johnson støtte fra et flertall i de konservatives parlamentsgruppe.
  • Blir det derimot et flertall for mistillit, vil det bli utløst en ny lederkamp der den sittende lederen ikke får lov til å stille.
  • Da Theresa May gjorde det klart at hun ville trekke seg som partileder, meldte ti seg på i lederkampen.
  • Parlamentsmedlemmene stemmer over kandidatene i flere runder etter ganske kompliserte regler, inntil det står igjen to kandidater.
  • De to blir så stemt over i en uravstemning blant medlemmene i partiet, og den som får flest stemmer blir ny leder. (Med mindre det kun står én kandidat tilbake slik det skjedde da Theresa May ble valgt. Da trakk den andre kandidaten, Andrea Leadsom seg og kun May sto tilbake og ble ny partileder og statsminister).
  • Det er viktig å merke seg at et skifte at partileder/statsminister ikke utløser nyvalg.