Sist oppdatert 16. juni 2018
Hvor avhengig statsminister Theresa May er av de nordirske unionistene blir klart illustrert i det sterke presset hun nå opplever for å endre abortlovene i Nord-Irland. Etter at Irland i en folkeavstemning sa ja til abort, presses May nå fra flere hold.
Nord-Irland er den eneste del av Storbritannia der abort er forbudt. Uansett hva den selverklærte feministen Theresa May må mene om saken, må hun først og fremst ta hensyn til hva det erkekonservative støttepartiet DUP mener.
Uten støtte fra de ti parlamentsmedlemmene i det nordirske partiet vil hennes konservative regjering miste sin støtte i Underhuset, og dermed kan regjeringen falle og veien bli banet for nyvalg som kan ende med en Labour-regjering ledet av Jeremy Corbyn.
– Saken setter May i en svært vanskelig situasjon, og viser nok en gang hvordan hun sitter med hendene bundet på ryggen og ikke kan gjøre noen ting. Hun sitter i en helt umulig situasjon, og dette vil jo bare fortsette, sier Jan Erik Mustad, redaktør her på nettstedet britiskpolitikk.no.
Klart svar fra DUP
Fra Det demokratiske unionistpartiet DUP er beskjeden krystallklar: Partileder Arlene Foster sier at det ikke er aktuelt å myke opp Nord-Irlands abortlover, og at dette uansett er noe som må avgjøres av selvstyreforsamlingen på Stormont i Belfast.
– Fredagens folkeavstemning i Irland, har ingen innvirkning på lovene i Nord-Irland. Men vi merker oss selvfølgelig saker som påvirker våre nærmeste naboer, sa Foster etter at resultatet av folkeavstemninen var klart.
– DUP er et pro-liv parti og det vil vi fortsatt være tydelig på det, la DUP-lederen til.
Sak for selvstyret
En talsmann for Theresa May sier at en endring av abortloven i Nord-Irland er det opp til selvstyreinstitusjonene i provinsen å avgjøre. Men Nord-Irland har som kjent ikke hatt noe selvstyre siden januar i fjor da regjeringssamarbeidet mellom DUP og Sinn Feinn brøt sammen. Siden har utallige forsøk på å få stablet selvstyret på beina igjen strandet, og det er lite som tyder på en snarlig løsning med det første.
Politikerne i London presser derfor på for at Parlamentet i London i fravær av selvstyret i Belfast, skal kunne endre lovene i Nord-Irland. Nylig presset Labours Stella Creasy fram en debatt om dette i Underhuset, uten at det endte i en forpliktende avstemning.
Under debatten sa Nord-Irland-minister Karen Bradley at hun støttet en endring av abortloven, men at dette er en sak politikerne i Nord-Irland må avgjøre.
– Parlamentet har suveren makt, men jeg tror ikke de tør tvinge gjennom noe uten at de har de politiske partiene i Nord-Irland med på det, sier Mustad.
Den nordirske menneskerettsorganisasjonen NIHRC klaget nylig de nordirske abortlovene inn for britisk høyesterett. Et flertall av dommerne kom til at deler av Nord-Irlands abortlover er «uforenelig» med menneskerettslover, men avviste likevel å behandle saken.
Sinn Fein ønsker endring
Også fra DUPs motpart i Nord-Irland, Sinn Fein, kommer det krav om endring. Sinn Feins president MaryLou Macdonald og visepresident Michelle O’Neill postet etter fredagens folkeavstemning et bilde på Twitter der der holder opp en plakat med «The north is next».
Listen in to @MaryLouMcDonald on This Week at 1.00pm on RTÉ Radio 1. pic.twitter.com/k9MC1FQerb
— Sinn Féin (@sinnfeinireland) May 27, 2018
Michelle O’Neill sier at Nord-Irland har kommet i en bakevje siden selvstyreinstitusjonene ikke er oppe og går. Det gjelder både i forhold til en ny språklov, abort og likekjønnet ekteskap, sier O´Neill.
– I fravær av selvstyre, må vi finne andre måter å få gjennomført rettigheter på, sier O’Neill uten å presisere nærmere hva hun mener.
Theresa Mays egen statsråd, med ansvar for likestilling, Penny Moradaunt, var tidlig ute med å kommentere resultatet av folkeavstemningen i Irland.
-En historisk og stor dag for Irland, og fylt av håp for Nord-Irland, var hennes første kommentar på Twitter.
Based on the exit poll, a historic & great day for Ireland, & a hopeful one for Northern Ireland. That hope must be met. #HomeToVote stories are a powerful and moving testimony as to why this had to happen and that understanding & empathy exists between generations. #trustwomen
— Penny Mordaunt MP (@PennyMordaunt) May 25, 2018
Utelot Nord-Irland
Da abort ble lovlig i Storbritannia i 1967, inkluderte det ikke Nord-Irland.
– Årsaken var blant annet respekt for den katolske befolkningen i Nord-Irland, og ikke minst for de politiske partiene i provinsen, sier Mustad.
I 1967 styrte Ulsterunionistene (UUP) Stormont.
– Hvis det var noe UUP og de andre partiene var enige om den gang, var det ønske om å forby selvbestemt abort. Blant de ultrakonservative protestantene har standpunktet vedvart, mens Sinn Fein har moderert sitt syn. Den katolske kirke har aldri vært så sterk i nord som den var i sør, men likekjønnet ekteskap og abort er saker som historisk har forent partiene i Nord-Irland og grupperinger nord og sør på den irske øya, sier Mustad.
I dag er abort kun lov i Nord-Irland dersom kvinnens liv eller mentale helse er i fare. Graviditet på grunn av voldtekt eller incest anses ikke som lovlig grunn til å innvilge abort.
I 2016 dro mer enn 700 kvinner fra Nord-Irland til Storbritannia for å ta abort.