Brexit skaper ny politisk krise i Nord-Irland

Stormont-bygningen med bilde av Paul Givan innfelt.Etter at Paul Givan har trukket seg som førsteminister er det igjen nærmest politisk stillstand på Stormont utenfor Belfast, der den nordirske regjeringen og folkeforsamlingen holder til. Foto: Trine Andersen/Northern Ireland Assembly, Flickr

Sist oppdatert 7. mai 2022

Nord-Irland er kastet ut i en ny politisk krise. Førsteminister Paul Givan fra unionistpartiet DUP har trukket seg i protest mot at Nord-Irland særbehandles etter brexit.

Det er den såkalte Nord-Irland-protokollen, som skaper en grense i Irskesjøen, som har skapt sinne blant de pro-britiske unionistene. De mener protokollen undergraver Nord-Irlands plass i den britiske unionen og knytter provinsen nærmere EU, noe de er sterkt imot.

Da Paul Givan trakk seg betydde det at også viseførsteminister Michelle O´Neill fra republikanske Sinn Féin måtte gå av. Slik er det politiske systemet i Nord-Irland. Provinsregjeringen styres i fellesskap av en første- og viseførsteminister fra det største unionistiske-lojalistiske og nasjonalistiske-republikanske partiet. De to er likestilte, og går den ene av, må også den andre gå av.

Resten av provinsregjeringen i Nord-Irland blir foreløpig sittende, men med svært begrenset handlingsrom. Folkeforsamlingen på Stormont kan også møtes, men det er også begrenset hva den kan vedta siden regjeringen ikke kan møtes uten første- og viseførsteminister.

Valg

Etter planen skal det holdes valg på ny provinsforsamling i Nord-Irland 5.mai, og Sinn Féin krever nå at valget framskyndes. DUP har også støttet kravet, mens de tre andre partiene i provinsregjeringen har gått mot. Om valgdatoen blir endret er foreløpig høyst usikkert. Les mer om hvilke regler som gjelder i BBCs artikkel.

Det er også uklart om et valg betyr at en provinsregjering kommer på plass igjen. DUPs – Det demokratiske unionistpartiets – leder Sir Jeffrey Donaldson sa fredag til BBC at det er vanskelig for partiet å gå i regjering igjen før problemene med Nord-Irland-protokollen er løst.

Fakta om Nord-Irland-protokollen

  • Spesialordning for Nord-Irland etter brexit for å holde grensen på den irske øya åpen. Dette har vært viktig for å sikre at Langfredagsavtalen og fredsprosessen i Nord-Irland respekteres.
  • Nord-Irland forblir i EUs indre marked for varer. Det betyr at varer inn og ut av Nord-Irland må kontrolleres, og det fører til en grense i Irskesjøen.
  • Protokollen er en del av skilsmisseavtalen mellom EU og Storbritannia.

Britene og EU har i månedsvis, uten hell, forsøkt å løse vanskene Nord-Irland-protokollen har ført med seg for vareflyten over Irskesjøen. Britene har også truet med å utløse artikkel 16, som er protokollens nødbrems, og suspendere deler av avtalen. Men så langt har det blitt med trusselen.

Parti i vansker

DUP-leder Donaldson har helt siden i fjor høst gjentatte ganger truet med å trekke sine ministere ut av regjeringen på Stormont, dersom ikke protokollen endres. At partiet nå har gjort alvor av truslene, blir av mange tolket som et valgkamputspill. DUP har lenge vært Nord-Irlands største parti, men har mistet oppslutning det siste året.

Tre partier kjemper om de unionistiske stemmene, og ved å vise handlekraft og stå opp mot Nord-Irland-protokollen håper nok Donaldson at flere velgere skal vende tilbake til partiet – ikke minst velgere fra den innflytelsesrike Oransjeordenen. Donaldson er selv medlem i den konservative Oransjeordenen, som er mest kjent for sine mange marsjer i Nord-Irland i juli hvert år.

DUP har slitt med stor intern uro, og kastet i fjor to partiledere på under én måned før Sir Jeffrey Donaldson tok over. Donaldson sitter ikke i det nordirske parlamentet på Stormont utenfor Belfast, men i Underhuset i London. Han har ikke klart å løfte partiet etter at han tok over i fjor.

I de siste målingene er Sinn Féin klart størst. Med en oppslutning på 25 prosent har partiet ledet med opptil 8 prosentpoeng på DUP. Skulle målingene slå til, vil Sinn Féins Michelle O´Neill bli førsteminister, og det vil i så fall være historisk. Det blir første gang Nord-Irland får en førsteminister fra katolsk-nasjonalistisk side.

Sinn Féin er også store i republikken Irland, og er eneste parti som stiller til valg både nord og sør på den irske øya. Partiet har et forent Irland som mål, og med en førsteminister fra partiet, vil en folkeavstemning om provinsens framtid rykke et skritt nærmere.

Fem år siden sist

Sist det var en tilsvarende politisk krise i Nord-Irland var i januar 2017. Da var det Sinn Féins daværende viseførsteminister Martin McGuinness som trakk seg etter store samarbeidsproblemer med DUP, og da først og fremst daværende førsteminister Arlene Foster.

2.mars 2017 ble det holdt nyvalg, uten at det løste de politiske flokene. Først tre år senere, 11.januar 2020, ble selvstyret stablet på beina igjen. Igjen med Arlene Foster som førsteminister, og med Michelle O´Neill som viseførsteminister.

Arlene Foster trakk seg i fjor som DUP-leder og førsteminister etter sterkt press fra sine egne, og Paul Givan tok over førsteministerjobben 17. juni. Da han gikk av fredag hadde han vært førsteminister i 231 dager og ble dermed den førsteminister som har sittet kortest.

redaksjonen (at) britiskpolitikk.no