Sist oppdatert 1. mai 2023

Michelle O´Neill (46) har vært leder for Sinn Féin i Nord-Irland siden 2017. Etter valgseieren 5.mai 2022 er det hennes tur til å bli førsteminister, men det kan ta lang tid før en ny regjering er på plass. Mer om hvorfor nede i saken.

Michelle O´Neill er en erfaren politiker, som har vært aktiv i Sinn Féin hele sitt voksne liv.

Hun ble født Michelle Doris 10.januar 1977 i Clonoe i County Tyrone i Nord-Irland. Hun bor fortsatt i Clonoe, er gift og har to voksne barn.

Det er ikke tilfeldig at hun ble aktiv i den republikanske bevegelsen. Hennes far, Brendan Doris, er en tidligere IRA-fange. Han var også en aktiv lokalpolitiker for Sinn Féin. En onkel var president for Noraid, en amerikansk-irsk organisasjon som samler inn penger til dem som ønsker et forent Irland.

Allerede i 1998, da langfredagsavtalen ble undertegnet, startet Michelle å jobbe for Sinn Féin. Hun jobbet sammen med blant andre Martin McGuinness, som hun senere skulle etterfølge som leder for partiet i Nord-Irland.

Da hennes far trakk seg fra lokalpolitikken i 2005, stilte hun og ble valgt inn på plassen han hadde hatt i bystyre i Dungannon.

O´Neill avanserte og ble byens første kvinnelige ordfører.

Til Stormont

I 2007 ble hun så valgt inn i den nordirske provinsforsamlingen på Stormont i Belfast. Hun ble valgt inn fra Mid Ulster-kretsen, og har blitt gjenvalgt herfra i hvert valg siden.

Etter å ha sittet fire år på de bakre benker, ble hun landbruksminister i 2011. Fire år senere ble hun helseminister.

Kvelden før hennes 40-årsdag, 9.januar 2017, kunngjorde hennes venn og mentor Martin McGuinness at han trakk seg som viseførsteminister i Nord-Irland etter uenighet med det unionistiske partiet DUP. Noen dager senere trakk McGuinness seg også fra politikken på grunn av sykdom, og Michelle O´Neill ble Sinn Féins nye leder på Stormont.

Det ble hun på et tidspunkt da de politiske institusjonene hadde brutt sammen etter at McGuinness trakk seg, og det skulle gå tre år før de var på plass igjen. Da med Michelle O´Neill som viseførsteminister, mens DUPs Arlene Foster igjen ble førsteminister.

I februar i år ble Nord-Irland igjen kastet ut i en politisk krise. Da trakk førsteminister Paul Givan, som hadde tatt over etter Arlene Foster i juni i fjor, seg. Givan trakk seg i protest mot den omstridte Nord-Irland-protokollen,  delen av brexitavtalen som skaper en grense i Irskesjøen.

Da Givan trakk seg betydde det at også Michelle O´Neill måtte gå av som viseførsteminister. De to er likestilte, og går den ene, må også den andre gå av.

Tar tid å telle

Sinn Féin har vært det største partiet på katolsk-nasjonalistisk i Nord-Irland siden valget i 2003, og har stadig knappet inn på ledelsen til Det demokratiske unionistpartiet DUP. Ved forrige valg til Stormont, i 2017, var avstanden mellom de to partiene bare på 0.2 prosentpoeng, og DUP fikk kun en representant mer enn Sinn Féin i provinsforsamlingen på Stormont.

På de siste meningsmålingene før valget i mai 2022 hadde Sinn Féin et solid forsprang, og målingene slo til. For første gang i provinsens historie ble et katolsk-nasjonalistisk parti størst.

Det betyr at Michelle O´Neill kan rykke inn på Stormont som førsteminister – om DUP vil. Slik det politiske systemet er i Nord-Irland må de to regjere sammen. DUP må nominere en viseførsteminister og det har partiet foreløpig sagt nei til. Partiet vil ikke gå i regjeringen før særordningen for Nord-Irland etter brexit blir skrotet. Det kan med andre ord ta lang tid før Nord-Irland får en fungerende regjering igjen.

Generasjonsskifte

Sinn Féin er stort på begge sider av grensen på den irske øya, og  Michelle O´Neill er i tillegg til å være partiets leder i Nord-Irland også visepresident i Sinn Féin. Partiets president er i dag Mary Lou McDonald, som tok over ledelsen av partiet etter Gerry Adams i 2018. Adams hadde da ledet Sinn Féin i 35 år.

Da de to kvinnene tok over ledelsen i partiet betydde det et generasjonsskifte og en ny tid i det irske nasjonalistpartiet. Verken O´Neill eller McDonald har vært knyttet til partiets tidligere paramilitære gruppe, Den irske republikanske hær, IRA, slik tilfelle var med Gerry Adams og avdøde Martin McGuinness.

(Kilde: BBC, Guardian, Sinn Féin)